ENDELIG ER HAN HER

Fredag 15 mai kom Heike endelig til Bjoneroa. Jeg hadde selv siste dagen i praksis på Ringerike sykehus den dagen, så vi dro direkte etter sluttevaluering;) Vi fikk valpen vi hadde fått så god kontakt med, da vi var der da valpene var 5 uker. Han ble kalt "Hulken", ettersom han var grønn ved fødsel og noen uker etter. Grunnen til dette var at han kom etter en dødfødt tispe i misfarget forstevann.

Hege, oppdretter gav oss litt nødvendig informasjon om kloklipp, pelsstell og det å stå på bord. Da Heike er en pen hund, bør vi prøve oss litt på utstilling, og dermed må han lære å stå på bord;)
Hjemturen gikk ganske greit, men han likte ikke å kjøre bil. Aller værst ble det da vi var i tunellene. Han skrek ut! Da vi kom hjem, slo han seg fort til ro, men han var nok kjempe sliten! Han spiste maten sin, tisset og sovnet. Vi bar han inn i sengen sin (ved siden av min) og han sov nesten hele natten.

Det er en rar følelse å endelig ha han i hus, da dette er noe jeg har ventet på i mange, mange år!

Heike er en veldig tillitsfull hund som virker bare snill og god. Han vasker alle, noe som viser hengivenhet. Han ble sint på den dumme hunden i speilet som bjeffet på han;)

Heike og Simen 17 mai. Heike har fått øynene opp for fotball;) Gøy når noen vil leke!

Heike fant fort plassen sin hjemme hos oss, og tok oppdagelsesferden dagen etter at han kom. Da var han uthvilt.

Men den dumme hunden i speilet var fortsatt dum og bjeffet;)

Heike og Hans Kristian hos oppdretter;) Viste tillit umiddelbart, og var glad for å hilse på oss igjen;)
Hege (oppdretter) tok avskjed med lille Heike, eller Pemberley`s Catchy Tail, som er hans stamtavlenavn;)




Lek med søster før avreise.

Moro å leke med noen som er like små. Heike visste det ikke, men dette var siste gangen han fikk leke med søsknene sine, i allefall på en god stund. Vi håper de får treffes igjen alle sammen engang;)

Deilig å ha en leke å tygge på;) Og apportere med seg overalt;)

For en herlig følelse å holde hunden SIN på ordentlig;)

Alla valpene satte pris på besøk;)

Det er deilig å ha hund, og jeg er sikker på at jeg har blitt ett annet menneske etter at Heike kom til oss. man får en indre ro, og man blir umenneskelig glad i han! Vi er mye ute og dagen, og jeg ser at Heike liker det! Etter mat, etter at han har sovet og etter lek er det å forte seg ut, på med lettvindte sko og ut på plenen. Hans Kristian er også endel med Heike ut, og ahn hører på oss begge. Men allerede ser vi at Heike er en mammadalt og liker å vite hvor jeg er til enhver tid. Vi driver med alenetrening, ved at jeg går inn i ett rom og blir der til han ikke bjeffer eller syter fordi jeg ikke er hos han. Det begynner å bli bedre allerede, han leker for seg selv, og sover alene.

Han er ikke begeistret for bilkjøring enda, så vi tar til stadighet små bilturer og stopper gjerne på ett sted han synes er flott å løpe fritt på;)

Mer oppdateringer kommer, men det er tidkrevende å være "mamma".