torsdag 5. januar 2012

GODT NYTTÅR ALLE SAMMEN!

 Jeg vil ønske alle sammen som titter innom her et riktig godt nyttår;)

Vi har kost oss masse etter at snøen kom, selv om været har vært litt varrierende her hos oss. I jula koste vi oss masse, og det ble mange fine gaver på to- og firbeinte.

Nyttårshelga ble ikke akkurat som planlagt, da Teddy fikk slikket i seg frostvæske fra en verktøykasse det  var sølt på. Da frostvæske smaker søtt, var han iherdig og slikket på den. Da ble det ett tre dagers opphold for Teddygutten på Oslo Dyrkeklinikk.
Det var forferdelig å reise fra han der, men glad for at de satte igang behandlingen umiddelbart. Ved inntak av frostvæske er det fare for død, dersom dyret har fått i seg nok. Eller nyresvikt. Det er ikke mange ml av denne væsken dyret skal få i seg før det får fatale konsekvenser.
Denne gangen gikk det kjempe bra med Teddy. Han hadde ikke mange alvorlige symptomer og tre nyreprøver har vært fine etter inntaket lørdag.

Dette kommer som en advarsel til dere alle, for etter som jeg har snakket med folk, er det mange som tror at "det ikke er såå farlig" MEN DET ER DET!

 Tirsdag hentet jeg hjem Teddyen min. Han skrek av glede da han så meg, og jeg må innrømme at matmor også felte en tåre eller to for å se han igjen. Jeg hadde daglige samtaler med vetrinærene, så jeg visste at det ganske sikkert kom til å gå bra, men det var spesielt å se og holde han igjen.

Han lå i fanget mitt hele veien hjem og kom liksom ikke nærme nok.

Selv om det var uvisst om hvor mye Teddy faktisk fikk i seg, tok de ingen sjanser, og han ble behandlet i 48 timer. Gutten fikk i allefall i seg mye væske, makan til tissing har jeg aldri sett på den lille kroppen.
 Heike begynte å sture på mandag. Han skjønte nok ikke hvorfor Teddyen ikke kom hjem. De er jo vant til å være litt borte fra hverandre, men som regel aldri mer enn ett døgn. Og ettersom både matmor og matfar var hjemme, ble det nok litt rart. Han lå for det meste og så ut i rommet. Han var ikke seg selv

Gjensynet mellom Heike og Teddy på tirsdag burde vært filmet. Det er rørende å se hvor glade dyr er i hverandre. Heike luktet det på meg at han endelig var med hjem. Han styrtet ned trappen og var hos Teddy på ett øyeblikk.
De er om mulig, enda mer avhengige av hverandre nå.


Vi koser oss så om dagen! Vi tar livet litt med ro, for dette var en påkjenning for liten og stor. Teddy skal ikke gå mer enn 15 minutters turer om dagen, da han ikke skal slite seg ut enda. Så matmor og Heike vandrer oss en tur på egen hånd, mens Teddy koser seg inne med matfar.

Teddy er ikke langt unna oss, og jeg merker han har blitt mer redd for å bli gått ifra nå. Tilværelsen hos vetrinæren var noen nytt for Teddy, der han ikke hadde kontakt med mennesker hele tiden, og han måtte ligge i ett bur store deler av tiden. På grunn av den intensive væskebehandlingen, var han mye ute og tisset, så han virket godt kjent i området rundt klinikken.
En annen negavtiv effekt dette har hatt, er at han har begynt å småbite oss litt. Det er selvfølgelig ikke lov, og han gav seg egentlig med det for lenge siden. Vi får bare fortsette å jobbe med han så vi får det vekk igjen. Det kan hende det var en måte for han å få oppmerksomhet på klinikken.

Jeg ser ikke på det som noe problem i det hele tatt, for etter at Teddy kom til oss, har han hatt en megastor forvandling. Jeg vil si han minnet meg mer om en villkatt enn en hund når vi fikk han.
Heike har hjulpet meg i å oppdra han for meg. Heike har aldri "tatt" han for noe, eller vært sint, men han har vel bare vist han hvordan han skal oppføre seg.

Bedre læremester enn Heike skal man lete lenge etter. Han er en fantastisk hund. Nå hvor han har vært alene med oss, ser vi hvor lydig og rolig han egentlig er. Vi kan ha han løs på morgenrunden vår. Han forstår hva vi sier og betydningen av mange ord, og han er en utrolig gogutt, om jeg skal skryte litt;)

Men det var ikke kompelett i heimen da Teddy var borte fra oss, og jeg kan ikke få sagt hvor glad jeg er for å ha han hjemme igjen. Jeg priser meg lykkelig over at de kunne sakene sine i Oslo, at vi fikk hjelp, og ikke minst at vi har forsikring på hundene i huset;)

Men når det er sagt, fortjener de hver krone og øre;) Og all den kjærlighet jeg kan gi dem;)

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar